Kirkebyggene har hatt en sentral plass i tida etter tragedien i Oslo og på Utøya. Åpne kirker og bruk av kirker til sørgegudstjenester, minnekonserter og andre markeringer har gjort at kirker har blitt et felles samlingssted for å uttrykke sorg, medfølelse og samhold. Når navnene på ofrene for terroraksjonen er offentliggjort vil vi stå overfor en ny fase av tragedien med bl.a. gravferder i mange lokalsamfunn. Kirkebyggene vil også her kunne få en sentral plass, og KA håper at kirkene også i denne fasen kan formidle åpenhet og fellesskap og en aktivt kirkelig deltagelse. Saker som kan skape uro og unødig diskusjon bør unngås. Vi viser her til veiledningsmateriale fra Kirkerådet som finnes på www.kirken.no, bl.a. ”Veiledning – gravferd for unge” (http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=189265)
KA vil i denne orienteringen omtale noen utfordringer som fellesråd og menighetsråd vil møte i forhold til bruk av kirker. I tillegg vil vi omtale noen bestemmelser i gravferdsloven som kan aktualiseres.
a. Det er grunn til å tro at svært mange vil ønske å delta i gravferdsseremonien for de omkomne, og mange kirker vil ikke kunne romme alle de frammøtte. Følgende tiltak kan vurderes i samråd med de pårørende:
• I samarbeid med lokalt branntilsyn kan det vurderes å sette inn ekstraordinære tiltak som kan forsvare at fastsatt tillatt antall personer i kirken overstiges noe. Aktuelle tiltak kan f.eks. være særskilt vakthold, beredskap og slokkeutstyr. Vi viser her bl.a. til temaveilederen ”Brannsikring av kirkebygg” utgitt av KA i 2010.
• Det kan vurderes å flytte gravferdsseremonien til en større kirke i området.
• Det kan legges til rette for bilde og/eller lydoverføring av seremonien til egnet område utenfor kirken eller et lokale i nærheten. Dette vil normalt kreve noe planlegging. KA kan være behjelpelige med å formidle informasjon om aktuelle lydfirmaer.
• Det kan i særskilte tilfeller vurderes å bruke et annet lokale for den kirkelige gravferdsseremonien (kulturhus, idrettshall e.l.) Vi vil anbefale at dette drøftes med vedkommende biskop.
b. Erfaringsmessig vil det kunne være noen som ønsker å bruke kirkebygget til seremonier i regi av andre tros-/livssynssamfunn eller til private seremonier. Det vil i utgangspunktet være menighetsrådet (eller den som har fullmakt fra menighetsrådet), som i medhold av ”Regelverk for bruk av kirken” avgjør slike saker. Menighetsrådsleder/AU bør kunne ta avgjørelser der det pga ferietid er vanskelige å få avholdt ordinært møte i rådet, alternativt at det gjennomføres telefonmøte. Vi vil her peke på følgende forhold:
• Ifølge § 6 i Regelverk for bruk av kirken kan menighetsrådet låne ut kirken til medlemmer av andre kristne trossamfunn. Dette er særlig aktuelt ved utlån til gravferd som ikke skal forrettes av ordinert prest i Den norske kirke. Vi viser her bl.a. til ”Retningslinjer for lån og utlån av kirke til annet kristent trossamfunn” vedtatt av Norges kristne råd. http://www.norgeskristnerad.no/index.cfm?id=101986
• Noen ganger ønsker pårørende å bruke kirkebygget for mer private gravferdsseremonier eller seremonier i regi av livssynssamfunn/ikke-kristne trossamfunn. KA er kjent med at menighetsrådene har svært ulik praksis på dette området. Ved usikkerhet om hvordan en skal håndtere slike henvendelser vil vi anbefale at vedkommende biskop blir kontaktet, jf biskopens tilsynsansvar for bruken av kirkene og biskopens myndighet til å avgjøre saker ved uenighet om bruk av kirken. Vi viser også til Kirkerådets merknader for Regler for bruk av kirken hvor det bl.a. sies: ”Regelverket foreskriver ikke hvordan de mange enkeltspørsmål og søknader når det gjelder bruk og utlån av kirken skal vurderes. Her er det åpent for å utvise skjønn innenfor de rammer regelverket fastsetter. Det vil derfor i mange tilfeller være naturlig å søke råd hos biskopen”.
Ansvar for gravferden
Erfaringsmessig så kan gravferd av unge noen ganger medføre usikkerhet eller uenighet om hvem som skal besørge gravferden. Den som har ansvar for gravferden avgjør bl.a. gravsted, om det skal være kremasjon eller kistebegravelse, om det skal være kirkelig gravferdsseremoni osv. I § 9 i gravferdsloven omtales dette slik:
”Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.
Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.”
Delt foreldreansvar
Barneloven og praksis skiller mellom rettigheter og plikter tilknyttet henholdsvis foreldreansvar, den som barnet bor hos fast og samt den som barnet til enhver tid er sammen med/oppholder seg hos. Dersom foreldreansvaret er felles skal også mange viktige avgjørelser være felles, uavhengig av barnets faste bosted. Det er praksis for at ansvar for gravferden er lagt til foreldreansvaret. Dette innebærer at en ikke uten videre kun kan forholde seg til den forelder som barnet bor hos fast for avgjørelser knyttet til gravferden. Hvis det er uenighet mellom foreldre med delt foreldreansvar om hvem som skal ha ansvar for gravferden, så treffes nødvendig avgjørelse av kommunen, jf § 9, tredje ledd i gravferdsloven.
Rundskriv F-037-01
I rundskriv F-037-01 fra Kultur- og kirkedepartementet omtales flere andre spørsmål bl. vedr hvem som skal besørge gravferden (samboerforhold, separerte ektefeller, avdøde med barn mv.) Vi viser til dette rundskrivet, og anbefaler før øvrig at det tas kontakt med KA eller Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet hvis det er behov for ytterligere rådgivning på området. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/rundskriv/2001/rundskriv-f-037-01.html?id=108903
Kommunens ansvar
Ifølge § 9, tredje ledd i gravferdsloven skal kommunen avgjøre saker hvor de etterlatte er uenige om hvem som har rett til å sørge for gravferden. Det vil være opp til den enkelte kommune selv å bestemme hvilket organ denne myndigheten bør legges til. Vi vil anbefale at fellesrådet minner kommunen om denne bestemmelsen slik at det er avklart hvem som tar slike avgjørelser i kommunen før en eventuell sak om uenighet oppstår.
Regjeringen har besluttet at staten vil gi et tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med gravferd og minnesamvær for terrorofrene. Det vil bli utbetalt 100 000 kroner til hver familie til dekning av gravferd og minnesamvær. Kulturdepartementet administrerer utbetalingene. Det vil om kort tid bli sendt ut brev til de pårørende.
Vennlig hilsen KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
Klikk her om du ikke ønsker å motta flere nyhetsbrev fra .